Når jeg leser Ringenes Herre, er det som om historiene gir en gjenklang av Guds rike. Det er noe gjenkjennelig både over uttalelsene til karakterene og det som skjer i boken. Av og til er det som om man hører Guds stemme gjennom karakterene. For eksempel når Gandalf svarer Frodo på spørsmålet om hvor han skal dra: «Mot farene; men ikke dumdristig, og ikke for rett på.» Eller når Frodo søker råd hos alven Gildor:

«Men hvor skal jeg få motet fra?» spurte Frodo. «Det er det jeg trenger mest.»

«Mot er å finne på uventede steder,» sa Gildor. «Vær ved godt mot!»

Eller når alven Eldron i Kløvendal sier til et samlet råd: «Det er farlig å studere Fiendens planer for nøye, enten hensikten er ond eller god.» Og et av de vakreste beskrivelsene av alveriket Kløvendal, minner meg om hvordan Guds legende kraft kan sette mennesker i frihet:

«Men slik legende kraft var det i Kløvendals land at all frykt og engstelse snart var som strøket av dem. Fremtiden på godt og ondt var ikke glemt, men den hadde ikke lenger noen makt over øyeblikket nå. Helse og håp ble sterkere i dem, og de var tilfredse med hver god dag slik den kom; og de fant glede i hvert måltid og i hvert ord og i hver sang.»

Aslan – et bilde på Gud

 Et av de klareste eksemplene på en karakter som beskriver Gud, er løven Aslan i Narnia. I andre bok i Narnia-serien, Løven, Heksa og klesskapet, får Susan høre at kong Aslan ikke er et menneske, men en løve. Hun blir litt nervøs og spør Bever om Aslan er trygg?

«Trygg?» sa Mr. Bever. «Hvem sa noe om trygg? Selvfølgelig er han ikke trygg. Men han er god. Han er kongen, sier jeg deg.»

Også i Ringenes Herre aner jeg den samme tematikken når Aragorn forteller om alvenes store skog, Lothlórien. Boromir mener Lothlórien er en farlig skog. «Farlig er det,» sa Aragorn, «fagert og farlig: men bare det onde trenger å frykte det, eller de som kommer med ondt. Følg meg!»

I Narnia dør Aslan som et frivillig offer, men står senere opp igjen. I Ringenes Herre faller Gandalf i strid. Senere, i andre bok, To Tårn, kommer han tilbake. Oppreist fra de døde. Det er en tydelig tematikk som ligner på Kristus, som døde på korset og ble reist opp igjen fra de døde.

Arketyper og heltens reise

Begrepet arketyper brukes både i litteraturen og psykologien. Det er kanskje mest kjent gjennom den sveitsiske psykologen, Carl Gustav Jung. Jung har hatt stor innflytelse på den canadiske psykologen og forfatteren, Jordan Peterson. Definisjonen av arketyper er ifølge Jung:

en type sjelelige «urbilder», som i sitt vesen alltid vil forbli ubevisste, men kan etterspores i symbolsk form i fantasiprodukter som drømmer, myter, eventyr og sagn.

Litt enklere forklart kan en arketype være et universelt tema som går igjen i ulike historier på tvers av kulturer. Kampen mellom det gode og det onde kan være en arketype. Disse arketypene, eller «urbildene» som Jung beskriver dem som, går altså igjen i myter, eventyr, sang – og i vår moderne tid: I filmer, serier og romaner.

Et eksempel på arketyper knyttet til en karakter, er The Hero, på norsk Helten, bedre kjent som The heros journey. Heltens reise innebærer ofte et oppdrag om å beseire ondskapen. Det starter med et kall eller en utvelgelse. I begynnelsen er ikke karakterer en helt, men de har potensialet i seg. Helten svarer på kallet og reisen starter. De møter stor motgang og ting skjærer seg, men nettopp dette får fram heltemotet i dem. De reiser seg, på tross av nederlag. På et punkt oppdager helten at han/hun nå er rustet for den store kampen som ligger foran. Det som var ment til noe ondt, har blitt snudd til noe godt. Høres det kjent ut?

Disse motivene og arketypene går igjen. De fungerer billedlig. De forteller noe om menneskets reise i verden og livet. På mange måter gir de mot og inspirasjon. Noe du kan identifisere deg meg. Ja, de er fantasifortellinger som er forsterket og dramatisert, men de er også inspirerende. De er gjenkjennelige.  

Call to adventure

 Disse historiene foreller noe om heltemot, om karakterer som reiser seg i motgang, som holder ut – og til slutt vinner! Enten det er prinsessen og halve kongeriket, eller enda viktigere: kampen mot ondskapen.

Det er ikke slik at du er Frodo eller Aragorn i Ringenes Herre. Eller Luke Skywalker i Star Wars eller Neo i The Matrix. Du bærer verken sverd eller lyssabel, men kanskje på et underbevisst plan merker du en gjenklang i heltens reise? Noe i deres fortelling, deres karakter, kamp og strid gjenspeiles i ditt eget liv. Kan hende ligger det et kall til eventyr, et såkalt call to adventure, fra Gud selv over livet ditt?

I Ringenes Herre ser jeg tydelige disse urbildene som kampen mot ondskap og heltens reise. Likevel tror jeg ikke dette bare er urbilder som ligger i menneskets psyke og som får utløp gjennom «fantasiprodukter som myter og eventyr ...» Jeg tror de formidler noe mer. De er på mange enkle historier, men de går også dypt.

De forteller om karakterer som er skapt for en hensikt, som har en lengsel på innsiden etter noe mer. Midt blant farer som truer og mørke krefter som forsøker å ta over, står både menn, hobbiter, alver og dverger opp mot mørket. De våger å ta heltens reise og svare på kallet.

I Bibelen finner jeg kallsopplevelser som en gjennomgående tematikk. Fra Abraham i Det gamle testamentet, til noen unge jødiske menn i Det nye testamentet som for første gang møter Jesus fra Nasaret. Hva gjør denne nasareeren? Han kaller på dem: Følg meg! Forlat det du har og bli med meg, så skal jeg vise deg noe helt nytt.

Om ikke det høres ut som et call to adventure, så vet ikke jeg ...

Kilder:

Tolkien, J.R.R. Ringens brorskap (Ringenes herre I). 1973, 1980.

Lewis, C.S. The Lion, the Witch and the Wardrobe. 1950.

Definisjon, arketyper, Jung, hentet fra: https://snl.no/arketype

Definisjon, motif, hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Motif_(narrative)

Begrep, «Heltens reise», hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Hero%27s_journey