En av mine favorittsjangere innenfor skjønnlitteratur er science fiction. Sci-fi bøkene har ofte litt sære cover. En av dem jeg bodde sammen med i kollektiv under studietiden, sa følgende når han så en bok av Isaac Asimov som jeg leste: «Jaja, hver sin smak ...» Den syrlige kommentaren gjorde meg akutt bevisst på at ja, kanskje bildet av romskip i verdensrommet er litt spesielt.

Men i slike øyeblikk må man stå opp for sine sære interesser.

Likevel er ikke science fiction lenger så sært. Vi lever i en tid hvor det man leser om i fremtidsromaner fra så langt tilbake som 1950-tallet, i høy grad er på vei til å bli en realitet. Visste du at grunnleggeren av noen av verdens største og mest innovative selskaper, Elon Musk, i høy grad er inspirert av den klassiske science fiction litteraturen?

Det er han og i denne artikkelen vil jeg se nærmere på hvilke bøker som ofte blir nevnt av Musk som inspirasjonskilder.

Eksistensiell krise – Haikerens guide til galaksen

Musk har i flere intervjuer og podcaster snakket om hvordan den satiriske romanen, Haikerens guide til galaksen, har inspirert ham til å stille de riktige spørsmålene – eller i det minste annerledes spørsmål. I tenårene opplevde han en eksistensiell krise. Han begynte å lese Nietzsche, noe han senere har anbefalt at man ikke leser i tenårene. Men så ble science fiction sjangeren en redning.

I Haikerens guide til galaksen kommer superdatamaskinen Deep Thought (en kunstig intelligens) frem til at «svaret på det ultimate spørsmålet om livet, universet og alt», faktisk er 42. Det er jo absurd, men for Musk ble det en øyeåpner. Kanskje spørsmålet er feil? Eller kanskje man må våge å stille spørsmålet ved svaret? (Isaacson, 2023.)

Boken hadde en stor påvirkning på Musk. Det å stille spørsmål ved alt, er en gjenganger i Musk sin forretningsmodell.

Tesla sin AI – Stranger in a strange land

Når Musk vokste opp var det tre store amerikanske science fiction forfattere som dominerte denne sjangeren. De ble kalt for «The big three», og disse var Isaac Asimov, Robert A. Heinlein og Arthur C. Clark.  

I boken Stranger in a strange land, av Robert A. Heinelin, møter vi en marsboer, Valentine Michael Smith. Han er født som menneske, men har altså vokst opp blant marsboere. (Litt sært? Jada, jeg vet det.) Når han nå kommer tilbake til jorden, ser han menneskene med et slags utenfra perspektiv. Dette er et interessant tema og perspektiv som Heinlein utforsker.

En av karakterene i boken, advokaten Jubal Harshaw, ender opp med å hjelpe denne naive marsboeren. Han prøver å lære ham opp i hvordan ting fungerer her på jorden. Og en av de tingene som Jubal spør til det kjedsommelige i boken er: «Do you grok me?»

I boken er grok et mars-ord, som betyr forstå.

Tesla sin AI (kunstig intelligens) heter Grok og er en klar henvisning til Heinleins kjente roman.

Tesla sine selvkjørende taxier – I, Robot

9. oktober 2024 arrangerte Tesla med Elon Musk i spissen, WeRobot. Fremtiden er autonom, står det på nettsiden deres. Arrangementet avduket selvkjørende taxier og roboter designet for å hjelpe mennesker. Litt skremmende? Ja, på mange måter. Men hvor kommer inspirasjonen fra?

Tesla sitt arrangement er nok en gang en klar henvisning til science fiction sjangeren. Denne gangen til boken I, Robot, av Isaac Asimov.

Romanen ble skrevet i 1950 og senere filmatisert i 2004, med Will Smith i hovedrollen. Boken handler om utviklingen av roboter.

Koloniseringen av Mars – The Foundation

Elon Musk snakker ofte om at menneskeheten trenger å bli en romfarende sivilisasjon, så vel som å bo på flere planeter. Han bruker begrepene spacefaring civiliation og multiplanetery species.

Koloniseringen av mars har vært et mål for Musk i lang tid. I forbindelse med å bli en romfarende sivilisasjon, har Musk flere ganger nevnt en annen kjent bokserie av Isaac Asimov, nemlig The Foundation.

I denne bokserien er vi 10 000 år frem i tid, hvor menneskeheten nå har spredt seg til mange planeter. Bokserien har blitt filmatisert, gjennom Apple TV sin serie med samme navn.

Det er ikke mulig

Det er mye med denne tematikken som kan problematisere. Jeg tenker i hovedsak på utviklingen av AI (kunstig intellilgens), men det får blir et tema for en senere artikkel.

I denne omgang avslutter jeg med det mest inspirerende: Nemlig det å høre «jaja, hver sin smak», når en så det litt sære bokcoveret på science fiction boken jeg leste. Til nå å leve i en tid hvor disse ideene utspiller seg.

Vi lever i en tid hvor en ny romfartsindustri utvikler seg.

Det som før var umulig, er nå blitt høyaktuelt.

PS: Av de bøkene jeg har nevnt i denne artikkelen, så anbefaler jeg The Foundation serien av Isaac Asimov og biografien om Elon Musk, av Walter Isaacson. Haikerens guiden til Galaksen har jeg ennå ikke lest. Det samme gjelder I, Robot. Heinlein sin Stranger in a strange land, falt ikke i smak hos meg.

Kilder:

Isaacson, Isaacson. Elon Musk. 2023. Se side 43-45 og side 327.

Heinlein, Robert A. Stranger in a strange land. 1961.

Asimov, Isaac. The Foundation. 1951.

Asimov, Isaac. I, Robot. 1950.

Adams, Douglas. The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy. 1979.

Film I, Robot, se: https://www.imdb.com/title/tt0343818/

Tesla, We, Robot, se: https://www.tesla.com/we-robot

Forsidebildet på artikkelen er hentet fra denne nettsiden.

Bildet, The Foundation TV-serie, hentet fra AppleTV: https://www.apple.com/tv-pr/news/2021/06/apple-tv-releases-gripping-new-sneak-peek-at-foundation-and-sets-highly-anticipated-global-premiere-for-friday-september-24-2021/

Bildet av Grok, hentet fra: https://x.ai/api